Kaffepausen som fast holdepunkt midt på formiddagen

Landskapsillustrasjon

Formiddagen kan lett gli forbi uten et eneste avbrekk, særlig når oppgavene henger sammen og det føles vanskelig å legge fra seg noe midt i alt. En fast pause med kaffe eller te på omtrent samme tidspunkt hver dag gir formiddagen et lite, forutsigbart holdepunkt å styre etter. Det handler ikke om selve drikken, men om at man faktisk reiser seg fra stolen og gjør noe annet i noen minutter, før arbeidet tar over igjen.

Mange opplever at denne korte pausen gjør resten av formiddagen lettere å komme gjennom, fordi det ligger et lite pusterom å se frem til underveis. Det krever ikke mer enn en kjele eller en kaffetrakter og noen minutter uten skjerm. Noen velger å stå ved vinduet mens de venter, andre setter seg ned med koppen et annet sted enn ved skrivebordet.

En liten stopp i formiddagen

På en arbeidsplass med flere ansatte kan pausen bli en anledning til å utveksle noen ord med kollegaer om noe annet enn arbeidsoppgavene, uten at det trenger å ta lang tid. Hjemmefra kan den samme pausen brukes til å gå ut på balkongen eller bare stå stille et øyeblikk et annet sted i boligen. Begge variantene gir hjernen en liten pause fra det samme rommet og de samme tankene som har fylt formiddagen.

Det viktigste for at vanen skal holde seg over tid, er at pausen ligger på omtrent samme klokkeslett hver dag, slik at den ikke blir det første som forsvinner når det blir travelt. Etter hvert kjennes selve det å lage kaffen eller teen nesten som et signal til hjernen om at nå er det lov å koble litt av et øyeblikk.

For dem som skifter mellom kontor og hjemmekontor i løpet av uken, kan det være nyttig å holde nøyaktig samme klokkeslett uansett hvor arbeidsdagen foregår, slik at vanen ikke er avhengig av stedet. En fast kopp, som alltid brukes til nettopp denne pausen, kan også gjøre det lettere å kjenne igjen signalet om at nå er det pause. Noen legger merke til at de blir mer bevisste på selve smaken, når pausen ikke lenger bare er noe som skjer i bakgrunnen av andre gjøremål. Dette gjør den lille stunden til noe mer enn bare en vanepreget handling.

Om sommeren kan denne pausen gjerne tas utendørs, mens man mot høsten lettere flytter den innendørs igjen. Uansett årstid er selve poenget det samme: et lite, fast avbrekk som deler formiddagen opp i mer overkommelige biter.